Hei! Vi heter Ovida og Benson, og er et nydelig undulatpar. Ovida: Jeg er blå og hvit, og halvt engelsk undulat. Hos fosterhjemmet blir jeg kalt "lille bolla", fordi jeg er hakket mer fluffy og rund enn mine "samboere". Jeg tror jeg er fostermors favoritt, hun sier alltid jeg er så vakker! Jeg deler bur med 3 andre undulater, inkludert min partner Benson, og to nymfeparakitter. Jeg er rolig, og foretrekker å være inne i buret eller å klatre opp og sitte på taket på buret. Jeg er en dårlig flyger, men kan sveve og hente litt høyde innimellom. Derfor må jeg passes litt ekstra på, spesielt i fosterhjemmet hvor det også er en hund. Jeg kan spise fra hånden, men da må du lokke med noe ekstra godt! Jeg elsker hirse! Jeg er ikke av de mest pratsomme, men kommer gjerne med noen koselyder og deltar i samtalen vi fuglene har oss imellom. Flyr de andre bort fra buret, roper jeg på dem til de kommer tilbake. Jeg er veldig glad i å sloss med leker lagd av tråd, og vinner hver gang! Jeg er litt skvetten når noen nærmer seg brått, da kan jeg finne på å prøve og fly, og lande på gulvet. Noen ganger må jeg da ha hjelp til å komme opp i buret igjen. Lyder skremmer meg ikke mye. Jeg er vandt med både støvsuger, oppvaskmaskin, vaskemaskin og tørketrommel. Det bor også to barn i fosterhjemmet, og de kan også bråke ganske mye.

Benson: Jeg er en kjekk og tøff herremann, av typen australsk undulat. Jeg er hvit og lys blå i fargene. Jeg elsker å kunne få tiden min ute av buret, og flyr gjerne rundt i huset. Jeg liker å lande på bilder på veggen, på toppen av buret eller sitte på toppen av varmepumpen og speide. Jeg liker å skravle, og er helt klart den mest tamme av oss i gjengen. Jeg liker å komme på hånden og spise hirse, og skravler gjerne med deg når du snakker med meg. Jeg er ikke redd for så mye, men kan godt fly avgårde om du kommer nærmere enn jeg har tillatt deg å komme. Som Ovida har sagt over her er huset vi bor i nå fylt av lyder fra både barn, voksne, hund, besøk og andre ting, og dette er alt ting jeg bryr meg veldig lite om. Så lenge jeg har godt med deilig mat, gjerne litt snacks og muligheten til å få strekke på vingene mine hver dag, er jeg stort sett blid og fornøyd.

Alle fuglene våre befinner seg i fosterhjem i Oslo og omegn.

OBS: Særskilte behov: